Artikkel publisert i ILDSJELEN nr.2 2006

Mata Amritanandamayi (Amma)

- en høyst uvanlig spirituell lærer fra India, som har vakt stor internasjonal oppmerksomhet, men så langt vært lite kjent i Norge.

 av Niels Gerhard Johansen, Den norske Ammaforening

Mata Amritanandamayi, også kalt Amma (som betyr moder), har vakt stor oppmerksomhet for den likefremme måten hun uttrykker ubetinget kjærlighet på; - Hun gir alle som kommer til henne en moderlig omfavnelse og et strålende smil. Daglig gir hun darshan (klem og velsignelse) et eller annet sted i verden, ofte 15 timer i strekk, og millioner av mennesker er blitt transformert av denne flod av kjærlighet i løpet av de siste 30 årene.

Selv har jeg et par ganger sett Amma gi klem til mer enn 17.000 mennesker uten pause og uten synlig tegn på anstrengelse. Hun bryter med de flestes forestilling om hva som er mulig for et menneske, men om seg selv erklærer hun ingenting. Til en journalist, som spurte hvorfor hun omfavnet så mange mennesker og hvordan hun orket det, svarte hun: "En flod kan ikke svare på hvorfor den flyter, den må bare flyte" og "Hvor det er kjærlighet, er det ingen anstrengelse".

Ammas strøm av kjærlighet rekker imidlertid utover omfavnelsene sine. Hun har igangsatt et meget omfattende hjelpearbeid for nødlidende mennesker, finansiert med frivillige bidrag fra hennes hengivne. Bl.a. gjenoppbygging av tre byer etter jordskjelvet i Gujarat, bygging av tusenvis av hus etter tsunamien og senest med en donasjon på 1 mio dollar til the Bush-Clinton Katrina Fund

Verdensreligionenes parlament i Chicago i 1993 var Ammas første opptreden på den internasjonale arena og talen hennes, "Må deres hjerter blomstre" munnet ut i at tilhørerne spontant gikk frem til henne for å få hennes darshan. Det samme skjedde ved FN´s 50-års jubileum i New York i 1995 etter talen "Enhet er Fred". I 2002 mottok Amma Gandhi-King-prisen for Ikke-vold, som bla. Nelson Mandela og Kofi Annan tidligere har mottatt.

Så hva er det som gjør at en underprivilegert fattig fiskerjente fra India kan inspirere millioner av mennesker over hele verden, lede et omfattende hjelpearbeid og bli hyllet av politiske ledere?

Svaret ligger i Ammas usedvanlige livshistorie. Hun kom til verden med et smil i 1953 og etter bare 6 måneder kunne hun gå og tale det lokale språk; malayalam Som 9-åring forlot hun skolen for å passe sin syke mor og sto dessuten for alt husarbeid og stell av sine søsken. Arbeidet utførte hun imidlertid som en tjeneste til Gud, hele tiden med en lovsang på leppene. Hennes medlidenhet gjorde at hun iblant ga bort mat eller verdisaker fra hjemmet. Det ble straffet når det ble oppdaget, men for Amma var smerten ved å bli avstraffet ingenting imot smerten ved å se et menneske sulte.

Ofte falt hun om i ekstase og foreldrene trodde hun var i mental ubalanse -i beste fall midlertidig besatt av det guddommelige. Hun ble tiltrukket av alle religiøse tilstelninger i landsbyen, hvor hun ofte sang og danset. Denne usedvanlige og svært selvstendige oppførelse samt en økende oppmerksomhet fra omverdenen, plaget familien hennes som forgjeves forsøkte å gifte henne bort. Noen i landsbyen forsøkte til og med å legge hindringer i veien for henne; strø glasskår der hun danset eller som i ett tilfelle; helle vann istedenfor olje på lampene for å sabotere en ofring. At hun da tente lampene likevel og danset uten å ense skårene, førte selvfølgelig til enda større oppmerksomhet og da hun var i begynnelsen av 20-årene begynte også folk utenfra å valfarte til henne i håp om helbredelse eller annen form for velsignelse.

Amma uttrykker først og fremst budskapet sitt via handlingene sine. Ikke fordi filosofi og religiøse skrifter er ubetydelige, men fordi skriftene er som en matoppskrift. Man kan ikke mette sin sult ved å spise matoppskriften. Nei, oppskriften må omsettes i handling. Og det er nettopp ved å vise andre omsorg og kjærlighet at vi får næring til sjelen.

Amma setter ingen religion eller livssyn over andre eller ber noen om å tro på Gud. For henne er det hver enkelt menneskes realisering av sitt innerste Selv som har fokus. Uansett tro eller status ser hun bare spiren til guddommelig kjærlighet i det menneske som står foran henne. Selv sier Amma at hvis hun overhodet tilhører noen religion - ja, så er det Kjærligheten.

Mer informasjon om Amma, hennes hjelpearbeid, årlige Europaturne finnes på den norske nettsiden www.amma.no

Lokah Samastah Sukhino Bhavantu

Må alle vesener i alle verdener være fredfylte og lykkelige.