| | | |
Amma´s ungdom
"Siden min fødsel mottok jeg en dyb kjærlighet til de Guddommelige Navne. Jeg gjentok uavbrutt Guds Navne med hvert åndedrett. På den måte var mine tanker alltid rettet mot Det Guddommelige, uavhengig av hvor jeg var, hvem jeg var iblant og hvilket arbeid som jeg utførte" sa Amma.
 Allerede fra hun var fem år gammel, sang Sudhamani selvkomponerte sanger, hvori hun uttrykte sin store kjærlighet til Gud. Hun gikk ofte i skogen for at være alene og for at meditere. Det skete også ofte at hun mitt i leken med andre barn, pludselig ble stille og sank inn i en meditativ tilstand. Hennes foreldre kjeftet på henne når hun ikke lekte med de andre barn på den riktige måte. De ville at Sudhamani ikke skilte seg ut fra de andre barn i landsbyen. Familien var også meget irritert over Sudhamani´s vedvarende sang og meditasjon. Det forstyrret foreldrene, at hun alltid beveget leppene, som om hun gikk og talte med seg selv. Alt dette var høyst uvanlig for et lite barn og foreldrene fryktet at Sudhamani var i mental ubalanse. Familien kunne ikke begribe at den lille pike beveget sine lepper i konstant bøn.
På grunn av sin meget mørke hudfarge og sin selsomme og uvanlige oppførsel, ble Sudhamani behandlet som mindreværdig av foreldrene . Selv om hun var best i klassen, måtte hun forlate skolen som niåring og ta seg av hele husholdningen i hjemmet samt stelle sine søstre. Selv om dette betød mange og hårde dager med arbeid, tok hun seg også av de eldre i nabolaget som trengte hjelp. Hennes foreldre ble sjokkert da de så hvordan Sudhamani ga seg hen med disse "urørlige" og de forbøt henne å ha kontakt med disse mennesker. Dessuten måtte hun slutte med å gi bort mat og ting fra hjemmet til de fattige. Men selv om hun måtte tåle foreldrenes vrede og til og med ble hardt straffet, fortsatte hun med å ta seg av fattige og syke mennesker i nabolaget. Det var dog viktigere for Sudhamani at gi et hungrende menneske noe at spise, enn å bry seg om straffen fra sine foreldre.
Sudamani hadde ingen lærer eller noen annen i hennes oppvekst som sto som et spirituelt forbilde. Hennes uselviske holdning lå instinktivt i hennes natur, betingede hennes utvikling og resulterte i en konstant fokusering på Det Guddommelige.
 videre
| |
¨
