Verdensreligionenes Parlament 1993 i Chicago

Verdensreligionenes Parlament fant første gang sted i Chicago i 1893. Det var det første tiltak for å bringe verdensreligionene sammen på den samme plattform og hvor ledere og representanter fra alle trosretninger kunne kommunikere med hverandre og utveksle sine overbevisninger.

Her ble også katolisismen og jødedommen anerkjent som hovedreligioner i Amerika og hinduismen og buddhismen ble for første gang presentert i den vestlige verden. Som deltaker på dette første møte, var blant andre Swami Vivekananda som i en sterk tale, skapte stor anerkjennelse for Indias gamle kultur, filosofi og tro.

100-år etter møttes verdensreligionenes parlament igjen i Chicago; 28.aug.-4.sept. 1993. Mer enn 6500 delegater fra nesten 125 religioner i verden deltok - deriblant ca. 600 åndelige ledere.

Et positivt resultat av dette andre verdensreligionenes parlament, var opprettelsen av en kjernegruppe bestående av 25 ledere og representanter fra de verdensomspennende religioner. Amma ble valgt som en av tre representanter for hinduismen.

Målet med denne komité er å forsøke å vise at religion er en kilde til harmoni og ikke konflikt. Dette skal ikke bare oppnås gjennom dialog mellom de ulike trosretningene, men først og fremst ved å føre mennesker inn i en ny æra av harmoni og fred.

Utdrag av Ammas tale under Verdensreligionenes Parlament, 1993:

"Tilfredshet og lykke avhenger ene og alene av sinnet, ikke av objekter eller ytre omstendigheter. Lykke avhenger av selvkontroll. Både himmel og helvete er skapt av sinnet. Selv den „høyeste himmel“ blir til helvete når sinnet er urolig, hvorimot det dypeste helvete blir til et lykkelig sted, når mennesket har et fredelig og avslappet sinn."

"Religion er vitenskapen, som lærer oss hvordan vi kan føre et tilfredsstillende og lykkeligt liv i denne motsetningsfylte verden.“

"Sann religion er et språk som det moderne menneske har glemt. Vi har glemt hva religionen har lært oss; kjærlighet, medfølelse og gjensidig forståelse. Den grunleggende årsak til dagens problemer er mangelen på kjærlighet og medfølelse. . Den uorden og forvirring som hersker i livet til hver enkelte menneske, på det nasjonale plan såvel som i hele verden, kommer av at vi ikke fører de sanne religiøse prinsipper ut i vårt daglige liv. Religion bør utfylle en vesentligere del av våre liv. Religion må holdes levende i oss. Den trenger nytt liv og trofasthet. Kun da kan kjærlighet og medfølelse vekkes i oss. Alene kjærlighet og medfølelse kan forvise mørket og bringe lys og renhet inn i verden.

"Det er vår plikt overfor Gud å vise lidende mennesker medfølelse. Vår spirituelle streben bør begynne med uselvisk tjeneste til verden. De mennesker blir skuffet som mediterer og forventer at det tredje øye skal åpne seg så fort de andre to lukkes. Dette vil ikke skje. Vi kan ikke lukke øynene for verden i spiritualitetens navn og samtidig forvente at vi skal videreutvikle oss. Man må betrakte verden med åpne øyne for å se enheten i alle, det er spirituell bevissthet.“

Under Ammas tale satt tilhørene med full oppmerksomhet og atmosfæren gjennomtrengtes av en dyp fred. Da talen endte strømmet det med følelsesutbrudd. Journalister var som i transe og folk som ikke kjente Amma, forlot plassene sine og gikk hen til henne. Hjertene flommet over da folk spontant ønsket Ammas Darshan. Amma velsignet så mange som mulig og omfavnet den ene etter den andre og gjorde begivenheten uforglemmelig.

Journalisten John Ratz, som dekket parlamentets program, beskrev det inntrykk som Ammas tale etterlot på følgende måte: “Alle andre taler behandlet religion og spiritualitet som forskjellige separate enheter. Ammas kraftfulle ord traff derimot det dyptliggende i religionens og spiritualitetens innerste, fjernet motsielser, bygget over kløfter og skapte en harmonisk forening, slik at essensen av begge utfoldet seg. Det var en av de mest betydelige og gripende taler.“