Sanatana Dharma
Sanatana Dharma (Hinduisme) Jiva (den individuelle sjæl) Menneskets natur er dypest sett guddommelig, en gnist av den Høyeste Ånd - perfekt. Men på et eller annet tidspunkt er mennesket fallet ned i et slaveri av sine egne handlinger. Jiva er betegnelsen på en sjel som er inkarnert i en kropp. Gjennomm gjentatte fødsler utvikler Jiva´en seg og vil til slutt nå den høyeste Ånd, som er dens egen sanne vesen Den individuelle sjel er begrenset av kroppen og erfarer glede og sorg.Det absolutte er uendelig og lykksalig. Så hvordan kan sjelen være begge deler på samme tid? Sjelen er det fineste vesen i vår kropp. Vi vet at jo finere et element er, jo større gjennomtrengningsevne har det. For eksempel er vann finere enn is og damp er finere enn vann og at dampens inntrengningsevne er større enn vann, som igjen har større intrengningsevne enn is. På samme måte er sjelen den fineste enhet. Endog finere enn rommet. Våre kropper fungerer som en beholder, og, som rommet, gjennomtrenger sjelen hele vårt vesen, både innvendig og utvendig. Slik som rommet ikke forandrer seg når vi tar beholderen bort, slik forblir sjelen uberørt av kroppens tilstander. Men så lenge den individuelle bevissthet identifiserer seg med kroppen, kommer den under innflytelse av Raga-Dvesha (tiltrekning og frastøtelse), og blir blind for siin egen udødelige og lykksalige natur. Det medfører en illusorisk og uvirkelig tilstand, fordi sjelen dypest sett er uberørt av kroppen, på samme måte som rommet er uberørt av beholderen. Det er uvitenhetens feiltagelse å underkaste seg denne uvirkelighet. |